4shared
DSC_6979

Den Kaledonske Kanal

Seint kvelden den 8.April styrte Lars oss igjenom ett virvar av grunner, fyr og stolper inn til Inverness marina. Vi fortøyde båten og tok en kjapp runde i marinaen før vi sovna. Tror Nils har blitt avhengig av å ta en runde å beundre båtene i havnen når vi kommer inn og her var det mye fint å se på.

DSC_6848

Inverness marina er ny, stor (150 båtplasser), og er har de alt man trenger. Siden vi også her var off season hadde vi servicebygg for oss selv. Største badet eg noen gang har hatt.

Og etter at Stian fikk tjuvkoblet vaskemaskinene fikk vi tatt det meste av klesvasken også.

Marinaen ligger cirka ti min gange fra sentrum, og Inverness er en relativt stor by. 

Morgenen etter leide Stian bil og vi kjørte litt rundt før vi havna i sentrum og fikk gått litt rundt, handla litt mat og Stian fikk endelig smakt haggis som er en mix av saue involler. Seinere på kvelden spiste vi enda en gourmet middag laget av sjefskokken. 

DSC_6855DSC_6859DSC_6872

 

 

 

 

 

 

Morgenen etter kjørte Stian og Lars tidlig mot Aberdeen for å få tid til en skotsk frokost før Lars skulle ta flyet hjem.

(Stian skriver:)

Meg og morfar kom oss avgårde i 0900 tiden. Solen skinte og det var en finfin dag. Etter en ca 40min kjøring tok vi av hoveveien og durte avgårde nedover en smal sidevei. Etter noen små få kilometer dukket det opp en koselig liten gard, med hytteutleie og cafè. Morfar fikk endelig bestilt seg en "Scottish breakfast", mens jeg valgte en ny runde med haggis. En liten kopp kaffi, hvorav jeg gikk for vanlig svart kaffi, var morfar klar i talen til servitrisen at det skulle være "americano". 

Kjøreturen den var tilbakelagt på ca.2timer. Praten gikk løsligt om lam, gras, torv, muldvarper og ellers det vi så langs veien. 

Framme på flyplassen får vi sjekket inn og takket hverandre for turen og sagt god tur videre. Det var nesten litt merkelig også, å se en 80år gammel mann, som nettopp har seilt like i underkant av 500nm sammen med oss. Stått på roret i 2-3m skvalpebølger i sterk kuling uten noe nevneverdig klaging på forholdene. Føle seg litt liten på en stor flyplass. Tøff kar. 

Flyet til neste ladning mannskap var forsinket, så det ble litt venting på meg på flyplassen. Pyttsann. Flyplasser er jo nesten som sykehus, full av dårlig mat og interessante mennesker, så det tar vi på nesten strak arm (jeg er litt støl, så klarer ikke strekke armen helt ut).

4 spente hoder kommer plutselig til syne. Kun et av disse har jeg sett før. Rebecca, som jeg har klatret med en gang Bergen. Vi tar en kjapp hilserunde, før vi kommer oss avgårde mot bilen. Rebecca, Venill, Isak og Yngvar. 2 gutter på 10 er så spente de holder nesten på å gå ut av sitt eget skinn. På veien tilbake til Inverness tar jeg atter en bråsving. Bokstavelig talt, da jeg bestemte meg i det jeg hadde avkjørselen ca. ved framhjulet på bilen. Vi kommer oss av hovedveien og opp en lang smal sidevei. Etter ca. 10min kjøring kommer vi til et Falconry. Vi treffer perfekt på timing, og et nytt show skal straks begynne. Her får vi se falker og ugler fly fritt, samt at vi får holde de selv. En litt stor opplevelse for både voksne og barn. Og plutselig satte det seg en falk på hode til Yngvar. Vi lo, Yngvar lo ikke. Etter dette kom caps, lue og hetter på hos flere. 

DSC_6896

Fra denne majestetisk fugleopplevelsen gikk turen videre til neste stopp, Forres, hvor Rebecca bodde som 15åring. Etter en trivelig by-vandring og indisk middag var vi igjen i bilen på vei mot Nangilima, Irmelin og Nils som ventet i Inverness. 

I 20:00 tiden kom vi frem. Og jeg oppdaget rimelig snart at 5 voksne, 2 barn og 1 hund, lager mye mer styr og støy en morfar som diskuterer husmorrollen med Irmelin. Jeg undrer forsiktig for meg selv hvordan dette skal gå.

(Irmelin fortsetter igjen:)

Meg og Nils hadde hatt en rolig dag i Inverness, og merket fort en helt ny stemning ombord når det nye mannskapet kom:-)

Ganske herlig med et par andre damer ombord, guttene var i kjempehumør. Latteren satt løst og vi var klare for neste etappe. Etter å ha spist enda en av Nils sine vanvittige gode middager tok ungene kveld og ikke lenge etter sovna resten også.

Neste morgen gikk vi mot første sluse. Slusevakten var en utrolig hyggelig utgave av John Cleese, Han ble imponert over Stian sin orden i papirene, hadde selv vorstere hjemme og ville ha bilde av oss. Også har var vi første norske båt denne sesongen:) 

DSC_6979

Vi hadde bra vær denne dagen, og gikk til Fort Augustus i løpet av dagen. Guttene fikk på seg vester og seler, og satt foran på dekk og speidet etter nessie og jublet hver gang de kom bølger. Ikke så mange av de i kanalen men fin tur var det.

DSC_6965DSC_7106DSC_7003

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nils fikk kjapt heltestatus, og så fort vi manglet noe eller noe var galt så kom det kommentarer som "Nils kan jo sikkert bare lage en".

DSC_6978DSC_7113DSC_7072

 

 

 

 

 

 

 

Vi kom inn til Fort Augustus i seks tiden om kvelden, fortøyde og gikk på pub. Dette er en bitteliten koselig landsby, og vi ble værende her noen timer neste dag. Da gikk vi å shoppet litt suvenirer, gikk innom en animal farm før vi fortsatte på kanalen.

DSC_7092

 

 

 

 

 

 

Winn liker også å gå på dyrefarm besøk.

 

Vi gikk videre til Loch Laghan.

DSC_7127

Her hadde vi store forhåpninger om badebasseng, men det viste seg å være mer som ett boblebad og stengt for kvelden når vi kom frem. Pubtur ble det allikevel, med fish and chips, dart og håndbak. 

 

Tror Yngvar og Isak var litt skuffet over hvor lite liv de var å gå på pub. tror de hadde sett for seg en skikkelig barfight.

 

 

Morgenen etter prøvde Stian å vekke alle med skipsklokken. Den gir kun fra seg ganske spede klingelyder så det gikk litt tregere en planlagt. 

Guttene skulle døpes til fullverdige sjømenn og mannskap ombord. Stian hadde fikset kilt og skottske luer, og Nils hadde tilberedt en skotsk frokost med haggis og Ale pie til frokost. Men før frokost måtte de på med kilt, dynkes i vann fra loch Ness, og smake på skotsk whisky.

DSC_7139

DSC_7145DSC_7149

 

 

 

 

 

 

 

Etter frokost dro vi videre mot Fort Williams. Denne dagen hadde vi vindkast med liten storms styrke underveis, og alle jobbet hardt for å holde Nangilima inntakt. Slusevaktene i siste sluse spurte hvor vi skulle. Og da vi sa hvor,lurte han på hvor ille vi likte å ha det og anbefalte oss å bakke og bli liggende i kanalen til dagen etter, for i Fort Williams var det dårlig med kaiplasser og værmeldingene for natten langt fra gode.

 

Så da ble vi liggende i kanalen i Corpach. Et steinkast fra Fort Williams.

DSC_7154DSC_7048DSC_7098

 

 

 

 

 

 

Morgenen etter gikk vi alle mot Fort Williams for å gå Ben Nevis. Yngvar og Isak var sånn passe innstillt på å gå en så lang fjelltur, og etter at meg, Nils og Stian klarte å spørre oss frem til starten av stien (ikke lett å finne) så hadde resten av gjengen leitet en stund, men så fant de et tivoli, ett slott og noe andre greier i steden.

Turen til Ben Nevis skal Stian få skrive om.

 

Denne kvelden spilte vi kort, ganske imponert at vi klarte å holde oss våken så lenge:-) Venill gruste Stian i rummy noen ganger,  I like it:)

Morgenen etter gikk vi videre til Oban.