4shared
DSC_8868

Et kort forsøk på Atlanterhavskryss

Morgenen for Atlanterhavskryss. Vi er så klare som vi kan bli. Jeg kjemper mot morsinstinktet som gjør meg mer pysete en jeg liker, Stian er klar og vil bare komme seg avgårde. Båten er fullastet med vann,og mat for tre til fire uker og Trond står på kaien og slipper fortøyningene for oss og ønsker oss lykke til.

Seilene kommer opp og etterhvert begynner nervene mine og roe seg. Etter noen timer får vi litt mye sjø, og vinden rett imot så vi starter motoren. Ida sover i hengekøyen og vi lager oss middag.

Etter en stund reagerer vi begge på at Ida har sovet lengre en vanlig og jeg går for å vekke henne. Hun er dyvåt av svette, klarer ikke å åpne øynene, de bare ruller bakover i hodet hennes og hun spyr. Alle nerver kommer tilbake på et blunk. Vi snur.

Vi har nå noen timer inn til land igjen, og Ida blir bare mer og mer slapp. Det er enda vanskelig å få kontakt med henne. Ikke før vi er nesten helt inne i Puerto Rico kvikner hun til igjen.

Det er vanskelig å forklare hvordan det føles, men å ha et så sykt barn ute på sjøen er utrolig skremmende.

DSC_8868

 

Det blir en hard morgen dagen etter. Hodene våre kvernen som gale. Hva gjør vi nå?

Heldigvis er Ida i toppform, glad og fornøyd nå som vi er godt fortøyd. Vi ligger på Norskebryggen,(det er det de kaller den på havnekontoret), en hel flytebrygge hvor det kun ligger norske båter i Puerto Rico, og vi har mange hyggelige naboer.

Nye planer begynner etterhvert å legges. Kanskje vi seiler til Marokko, og så videre inn i Gambia? Arc eller Arc + til neste år? Kloster i India ett år? Enn så lenge så har vi booket fly til Karibien for å feire jul sammen med Stians familie. Vi blir boende i las Palmas til mars, mulig vi seiler litt rundt Kanariøyene før vi reiser hjem for å jobbe litt.