4shared
DSC_7589

Kryssing av Biscaya

Det har tatt litt å få oppdatert. Været har vært mer en ok og en virkelig etterlengtet endring, siden vi kom til Spania. Samt internett tilgangen har vært noe sparsommelig.

image

Vi startet i Crosshaven 13.mai kl.1320 i sol og spredt skydekke med en 5m/s vind fra ønskelig retning. Seila kom opp med et *SMOKK*, just som en champis-kork, og vi suste avgårde med et smil. Autopiloten holdt stødig kurs og alt var bare velstand. Så gikk sola ned, men det gjør jo ingenting. Natta den gikk fint, vi holdt en ca. 8kn og sov litt på skift. Det vil si, vi hvilte nå ihvertfall noe. Ved nattens ende kom atter morgen og sol frem, vinden forsvant og det ble mye bråk. Seilene blafret i det lille det var av vindkast, og ødela den idyllen vi til nå hadde hatt. Seil blir rullet inn og fiskesnøre ble rullet ut. Fiskesnøre rulles inn. Det var såvidt siste krok på harpen kom under vannlinjen før det rykket og nappet i snøret. 5 små makrell kom mer eller mindre sprellende av entusiasme ombord.

image

Sløying derimot bydde på mer spenning enn hva fiskingen gjorde, Winn fant det for godt å sparke baljen med fisk på sjøen. Vi hadde på følgende tidspunkt litt seil ute, vi gjorde ca 1,5kn og jeg heiv meg over vinsjenefor å ta inn seil. Startet motoren formelig med tærne i bykset. Selv om det bare var 1 ferdig sløyetfisk i baljen skulle den berges. Et vindkast rev forseilet fullt ut før jeg fikk det inn. Autopiloten ble tydeligvis skremt og koblet ut, båten krenget i en bølge og vivridde oss 180* rundt. (Sideveis, ikke opp-ned). Plutselig sov ikke Irmelin lenger… Baljen med fisken seilte sin egen sjø, nett som Moses, om vi ser bort fra at det ikke var liv ombord, korgen var i plast og sjøsettingen var utilsiktet. Mannskap og autopilot slappet av igjen, resten av fisken ble sløyet og ble en finfin frokost.

image

Utpå ettermiddagen kom vinden tilbake og dieselmaskineriet ble drept. Aaaah, stillhet. Farten tok seg finfint opp, i takt med sjøen. Natten gikk unna i ca.7,5-9kn og en sjø hakket over comfort. Vi lå alle 3 og hvilte sammen store deler av natten. Autopiloten var stødig som fjell og annen trafikk minimal. Streif-conteinere på sjøen annså jeg som tapt sak uansett. Morgen gryr atter, og Irmelin spenner meg (som hun har gjort natten gjennom  for å sjekke ståa).
Vinden tar seg opp, sjøen tar seg opp og tar ut av det blå takker autopiloten for seg. Faen ta. Jeg tar roret, det krever sitt. Jeg undres om vi bare har lite strøm og ber Irmelin starte diesel-aggregatet. Etter en halltimes tid kjenner jeg en merkelig lukt, autopiloten fungerer fortsatt ikke. Jeg ber Irmelin slå av aggregatet og sjekke. Det tar ikke mange sekund før hodet igjen er i åpningen; "Brann! Det brenner". Panikken lyste i øynene. Igjen forsøkte jeg å få til alt på en gang, få inn seil, starte motor, låse ror, finne brannslukningsapparat. Tiden sto stillt. I sterk kontrast til pulsen. Den gikk som en katt med sennep i rævva! I det jeg kommer til unnsetning har Irmelin det hele under kontroll. Brannen er slukket. Det var i el-nettet til aggregatet. Og det var en lekkasje i dieseltilførselen. Flott tenker jeg, enda en ting å fikse.
Resten av ferden går for motor, mot bedre viten, men noe shaky. Det var enklere å ikke forholde seg til seil akuratt nå. 7t inn til La Coruña, det går. 7 timer ble til 8,5time. 1,5av disse med 22-30m/s vind. Føttene verket. Armene verket. Ryggen var vond. Jeg plages over meg selv. Klarer ikke noen få timer på roret uten å verke. Men godtgjør for meg selv at å holde 12tonn på 14meter stødig i storm mest sannsynlig er tungt for ennhver.
Vind og sjø avtar når vi ligger like utenfor byen, og Irmelin overtar roret. Jeg siger slitent sammen i cockpit og slapper av.

Etter 3døgn 7timer og 20min er vi fortøyd igjen. Utseilt distanse Crosshaven – La Coruña ble 513nm. Tiden, er vi fornøyd med.
Vi sov alle 3 fantastisk godt den natten, og lenge. Påfølgende morgen, 17.mai ble vi ikke vekket av verken skrangletog eller korps, finfint. Sol, noe å 20+, godt alt.

image

Dyner og madrasser luftes, og vi kikker oss rundt i byen. Bandet spilte ikke Gammel jegermarsj, ingen marsjerte i gatene, og sjøen holdt ikke min badetemperatur.

image

image

image

– Kaptein Sviland