4shared
DSC_7266

Turen hit; Irland

Da har det gått tålig i ett i lang tid. Det har vært travlere en hva jeg hadde tenkt, og egentlig setter pris på. Og endelig har vi sånn noenlunde internett igjen.

Hvor er vi? Hvor har vi vært og hva har hendt?

Etter å ha lagt siste sluse i den kaledonske kanal bak oss, gikk vi for motor en vindstille solskinnsdag inn til havne-tettstedet Oban.

DSC_7206

Oban var selvutnevnt fiskehovedstad i Skottland. For alt vi vet er det det. Her ligger stedets marina på en liten øy ca. 5-10min båttur rett ut fra sentrum. Vi fortøyde. Flyttet båten. Fortøyde igjen. Og så var alt bra. Dette var siste dag for Rebecca, Venill, Isak og Yngvar. Jeg gikk i gang med en liten liste over hva jeg ville ha gjort i løpet av dagen. Vaskin av dekk, gnikking, rydding og vasking i salong og lugarer. Men før jeg var ferdig med det, var jeg plutselig alene igjen ombord. Alle mann alle hadde hoppet på shuttle-båten som gikk inn til sentrum for å se hva Oban hadde å by på…

I mellomtiden kom jeg i praten med Andy og Janice (på 50år). De bodde og seilte med seilbåten "Destiny". Båten var selvbygd og bare helt fantastisk. Andy og Jan skal forøvrig til Tromsø i løpet av sommeren og blir værende vinteren over. 
Kontoret til marinaen var et lite skur på størrelsen med et normalt utendørs dobbel-dass hjemme i gamle.  (Alle må bidra i vedlikeholdsarbeidet ombord, Hver på sitt vis)

dager og rommet 1stk utrivelig kontordame samt, sjokolade, franske, tobakk, øl, sprit og vin. Slangeklemmer, dieselfilter og diverse andre nødvendigheter til båten. Fikk byttet en butan-flaske (vi var tomt for all gass ombord). Og propanflaskene jeg hadde med var ikke like de hun hadde, og kunne da ikke byttes flaske mot flaske.  

Så kom Irmelin tilbake,  1 time etter kom Nils. I ekstase. Han hadde funnet fiskemarked med fersk fisk. Nå skulle det bli endelig bli sushi proklamerte han høglydt! 

Flott det, sukket jeg i mitt stille sinn. Som foretrekker fisken stekt, kokt, grillet eller fritert og omfavnet av fett. Med andre ord ganske så godt i motsatt ende av rå fisk innrullet i sjøgress og ris. Etterhvert kom også resten av det forsvunne mannskapet tilbake og det ble satt ekspressfart i rydding og vasking. Jeg inviterte Andy og Jan ombord på sushi. Andy takket høfflig ja til invitasjonen, og til min store glede, kunne jeg lett kjenne igjen den samme fortvilelsen jeg hadde i ansiktet hans. Det var tydelig at sushi ikke stod øverst på menyen her heller. 

DSC_7238 DSC_7233 DSC_7249

Jeg måtte på slutten av kvelden takke kokken for et herlig måltid. Det hadde jeg ikke trodd tidligere på dagen. Men det var faktisk helt OK. Aner ikke hva jeg klemte i meg, men det kom allslags biter og greier servert på fat. Som gikk ned. Med unntak av østersen, den ble testet og kassert.
Resten av forsamlingen rundt salongbordet, som nå talte 9 totalt var veldig fornøyd med middagen. Ungene var i storform, Andy og Jan hadde også hatt en positiv matopplevelse, og det hele var en flott avslutning på turen til Venill, Rebecca, Isak og Yngavar.

DSC_7250IMG_0552

Vi blir liggende en dag ekstra i Oban. Vaser rundt i sentrum, og om kvelden tar vi fotbad, pils og ser film. Og det er uvanlig stilt ombord…

Neste dag. 18/4 kommer vi oss tålig tidlig opp og blir klar for å gå. Flytter oss til neste brygge for å fylle diesel. Hvorpå den der forbanna kjerringa på kontoret klarer å bruke over 1t på å komme ned til oss for å fylle diesel. "I'm so sorry, but I am the only one here" syter hun utavseg. Hvorpå jeg smiler høfflig og sier det går bra, med sammenbitte tenner for ikke å smelle ut av meg at der er fanken meg vi også. Alle mann i marinaen kunne telles på 1 hand (kanskje to…)

Sola skinner og vinden blåser. Etter en bommert fra meg på hvilken vei leia gikk, unngikk vi med minimal margin å gå på grunn. (Var på vei for full maskin på feil side av en bøye som markerte grunne). Vi seiler finfint i ca. 14-22m/s vind. Nils og jeg prøver oss frem på seiltrimming. Vi gikk nedover et sund, så det var tilsvarende flatt hav, og bare masse vind å boltre seg i. Seilturen var helt konge den, med unntak av en liten ukontrollert jibb (vinden tar tak i båten og legger den over på andre siden) som førte til at ventilhetta på dieselovnen føyk på sjøen. Det var 2000,- som forsvant vanvittig fort!

DSC_7270 DSC_7266 DSC_7258 DSC_7281

Turens første ankring ble så gjennomført på Isle of Gigha. Etter forsøk nr.2 med M ankeret mitt, uten feste ble neste anker også kastet uti. Da satt vi. Det ble vindstille. Nils disket opp atter en flott middag og etter 2 raske runder med maxiyatzi gikk vi rett til køys samtlige. 

 

19/4 er det opp tidlig. Ankeret heises 08.20. Jeg er storveis fornøyd. Tror ikke det har skjedd før at vi har vært i gang så tidlig. Nå går nasen mot Belfast. Nord-Irland. Vindstille. Herlig, men alikevell så feil. Motoren tøffer og går, seila forblir fint innrullet. Sååå kjedelig! Vil seile. Men vinden forblir stille. Helt til vi nærmer oss Nord-Irland. Da har motstrømmen tatt godt tak i oss, og vinden heldigvis tatt seg opp. Vi klemmer opp fulle seil, gir litt mer gass på motoren, og klarer så vidt holde 4-5kn. Radioen melder om ran, skyting på åpen gate og noe om bombing i Belfast sentrum. Vind, motstrøm, drap, og anbefalinger fra Andy som vi møtte i Oban, gjør at jeg velger å heller gå til Bangor. En ca. 10min kjøretur bortenfor Belfast. Et kjedelig valg tenker kanskje noen, HMS-håndboken tilbakeviser alle slike beskyldninger. Bangor Marina viste seg å være en flott marina. Pga et altfor fint vèr ble vi også her liggende 1 dag lenger en planlagt. Jeg og Nils går berserk i kjøttvaredisken på supermarkedet og vi hadde en kanon grillfest ombord. Til og med noe vi ikke hadde peiling på hva var gikk ned med god
samvittighet. En skal jo tross alt kose seg litt i hverdagen. 
(Ny ventilhette ble raskt laget. Det viktigste er at den funker…) 
 

DSC_7274DSC_7277

Påfølgende dag settes baugen mot Irland. Howth Marina, like nord for Dublin. Strekningen er på noenlunde 100nautisk mil, og vi er innstilt på et døgnseilas. I nydelig vær og finfint vind rett i hekken holder vi fin fart på ca.6kn. Vi sliter med å få spredd storseil og forseil skikkelig, og velger å gå for spinnaker. Første gang vi heiser spinnaker. Jeg har aldri seilt med det før, og har ikke sett på spinnakeren vi har ombord engang. Den er ihvertfall ikke fint pakket, så etter endel klabb og babb får vi den endelig opp. Vi drar avgårde nå i ca 7-9knop. Ekstatisk. Men jeg er ikke helt fornøyd med hvordan babord skjøte er festet, og etter en stund bestemmer jeg meg for å fikse dette. KATASTROFE-avgjørelse. Seilet sleppes for langt ut, jeg klarer ikke holde igjen, spribommen knekker i mastefestet og går på sjøen (vi fikk den opp igjen). Seilet blafrer og drar båten ut i en sirkusrunde (360* rundt). Det var mildt sagt litt småkaos en liten stund. Jeg får noen mindre tillitsfulle blikk fra mannskapet. Vi klarer ikke lenger kontrollere spinnakeren skikkelig (pga manglende spribom) så den pakkes ned. Resten av turen går problemfritt og til alles overraskelse er vi inne i Howth før midnatt. Vi har tilbakelagt 93,5nautisk mil på 14 timer. Det er slettes ikke så værst. I motsetning til hva innseilingen var. 16m/s vind, kraftig strøm, bekmørkt og en noe kronglete innseiling. Vi klarte ikke se de andre båtene som lå der engang.

DSC_7286DSC_7261 DSC_7299

(Den franske spinnakeren vår i full utfoldelse.  En på utsiden og en på innsiden, vi sjekker dieselaggreat og klargjør watermaker. Howth marina)

I Howth får vi ligge 1 natt før vi blir jaget bort. De skal arrangere regatta og trenger alle plasser i marinaen selv. Jeg har igjen en ny runde på forhandlere for å få tak på ny autopilot. Etter prat med en båt-elektriker når vi var i Oban fikk vi feilsøkt og konkludert med at drivenheten funker men kurskomputeren er på tur. I Bangor fikk jeg pratet med et verksted som tipset oss om en bypass operasjon vi kunne prøve. Også dette uten hell. Jeg kommer i kontakt med en forhandler, som sier at dette kan fikses, men vi må vente til over påske for å finne ut av pris, leveringstid osv… Flott flott flott tenker jeg. Helligdager er bare i veien når en ikke bruker de selv!

I løpet av dagen i marinaen i Howth tid rekker vi å montere 1stk Windex (vindpil i toppen av masten) som Nils har kjøpt i gave til oss, han tar til og med monteringen. Og så har vi avskjedsmiddag. I morgen tidlig, 22/4 skal Nils hjem. Vi har jo gjort det til tradisjon nå å ha fest-måltid når mannskap mønstrer av. Så for Nils (og i påskens navn), fikk han lage lammelår til oss. Det er god stemning ombord, men dysterhet er veldig tilstedeværende. Nils har vært med oss fra dag 1. Nå har vi seilt 791 nautiske mil sammen, og han skal dra. Vi mister vårt mest trofast mannskap, kokk og venn. Hjem til Stavanger og jobb. Noe som for oss omtrent er blitt både fremmedord og fremmedjord.

DSC_7292 DSC_7306

 DSC_7308DSC_7309 DSC_7311

Tirsdag kl. 10:20 står Nils med skipssekken i handa på brygga, og vi takker så fint for følget. Det er en antydning til blanke øyne hos samtlige, men vi er da tross alt staute sjømenn. Så vi tar hverandre i handa og sier god tur videre, uten noe klemming og tårer.

Så går fortøyningene igjen. Nangilima tøffer stille ut av Howth. Atter en vindstille dag og motoren er grei å ha. Vi går til Greystones. Noe sør for Dublin. Motorturen hit tar ca 3,5time. Her skal vi ligge til Autopilot og spribom er fikset. Forhåpentlig får vi også fikset diesel-aggregatet mens vi ligger her.

Her i Greystonens har vi også internett (ihvertfall litt om kvelden), så det kommer mer fra oss snart.